Sykling
Løping
Svømming
Triatlon
Trening
Turutstyr
Sykkelinfrastruktur i Norge: hva mener syklistene?
Denne artikkelen er utarbeidet av redaksjonen i sykkelhub.no som generell informasjon, basert på offentlig tilgjengelige data: rapporter fra Syklistforeningen, statlige reisevaneundersøkelser (RVU), akademiske publikasjoner fra TØI og andre åpne kilder (listet opp nederst i artikkelen). Sykkelhub.no er ikke en offisiell partner av Syklistforeningen og er ikke ansvarlig for eventuelle endringer i metodologi eller resultater etter publiseringsdato. Alle tall gjelder for de oppgitte årene.
Vi har lenge stilt oss dette spørsmålet: hvor fornøyde er egentlig norske syklister med sykkelinfrastrukturen i Norge - og hva blir konkret gjort for å forbedre den?
Det korte svaret er: de er ikke fornøyde nok, og det gjøres ikke nok.
Resultater fra Sykkelundersøkelsen og andre store undersøkelser viser den samme tendensen år etter år: viljen til å sykle i Norge er stor, men tilfredsheten med forholdene er lav. Det viktigste hinderet for regelmessig sykling er fortsatt det samme: følelsen av utrygghet i trafikken. Bildet er likevel ikke entydig - noen kommuner har gjort betydelige fremskritt det siste tiåret, mens andre fortsatt ligger i bunnen av rangeringene og ikke tar systematiske grep for å bedre forholdene for syklister.
Hva er Sykkelundersøkelsen - og hva viser den?
Sykkelundersøkelsen har eksistert siden 2008. Dette er et nasjonalt prosjekt som Syklistforeningen gjennomfører annethvert år basert på tilbakemeldinger fra personer som faktisk sykler: til jobb om morgenen, med barna i helgene, til butikken om kvelden. Undersøkelsen er frivillig, anonym og digital. Alle syklister fra 15 år kan delta ved å gå inn på nettsiden og vurdere kommunen sin på en skala fra 1 til 5 etter flere kriterier. I 2024 deltok 8 455 personer fra 59 kommuner over hele landet. I 2020 ble undersøkelsen ikke gjennomført som følge av pandemien.
Hva vurderer syklistene?
Fem spørsmål som tilsammen gir et helhetlig bilde:
- Trygghet - er du redd for å sykle i byen din?
- Sikkerhet - opplever du farlige situasjoner eller ulykker?
- Sammenhengende nett - kan du komme deg fra A til B uten å kjøre ut i biltrafikken?
- Fremkommelighet - er sykkelveiene i Norge brede nok, og hvor lenge venter du i lyskryss?
- Kommunens politiske vilje - opplever du at lokale myndigheter i det hele tatt tenker på syklister?
Det siste punktet er kanskje det mest subjektive - og det viktigste. Det handler ikke bare om hva som faktisk er bygget, men om folk har tillit til at forholdene vil bli bedre.
Hvilken by er Norges beste sykkelby siden 2008?
Siden 2008 har tre byer vunnet tittelen som beste sykkelby i Norge: Lillestrøm, Kristiansand og Stavanger. Regjerende mester er Stavanger, som vant to ganger på rad i 2022 og 2024, ifølge Syklistforeningens offisielle kåring. På seksten år har vinnerne skiftet - og det sier noe i seg selv: konkurransen mellom kommunene er reell, ikke symbolsk. Rangeringen baserer seg på den nasjonale Sykkelundersøkelsen, som Syklistforeningen gjennomfører annethvert år.
| År | Vinner |
|---|---|
| 2008 | Lillestrøm |
| 2016 | Lillestrøm |
| 2018 | Kristiansand |
| 2020 | Ikke gjennomført pga pandemien |
| 2022 | Stavanger |
| 2024 | Stavanger - vant for andre gang på rad |
| 2026 | Resultater forventes i september 2026 |
Kilde: Syklistforeningen
Stavanger - byen som har gjort sykkelen til en del av kulturen
Stavanger vinner for andre gang på rad som beste sykkelby i Norge - og det er ingen tilfeldighet. Gjennomsnittsscoren på 3,5 av 5 i 2024-undersøkelsen kan høres beskjeden ut, men i norsk sammenheng plasserer det Stavanger tydelig i tet.
Hva ligger bak?
Først og fremst: et sammenhengende nettverk av sykkelveier i Norge med belysning. Det virker banalt, men det er akkurat dette mange andre byer mangler. Sykkelveier som brått opphører før et kryss, eller sykkelfelt som om vinteren tas i bruk til parkering. Dette er typiske norske utfordringer, men Stavanger har i større grad enn andre kommuner klart å håndtere dem, ifølge analysen fra Universitetet i Stavanger.
Ifølge RVU 2022 utgjør sykkelreiser 10 % av alle reiser i Stavanger - rekord blant store norske byer. Til sammenligning er andelen i Bergen 4 %, altså halvparten. Samtidig gir tallene grunn til bekymring: ifølge lokal sykkelstatistikk falt sykkeltrafikken i Stavanger med 3 % i perioden 2023–2024. En seier i Sykkelundersøkelsen er ikke ensbetydende med at alt går i riktig retning.
En professor ved Universitetet i Stavanger påpekte at selv Norges beste sykkelby ligger langt bak Europas faktiske ledere - Utrecht og Münster, der henholdsvis 51 % og 39 % av innbyggerne sykler.
Kristiansand: seieren skyldes utbredt bruk av elsykkel i Norge
Kristiansand har en interessant historie i rangeringen av Norges beste sykkelby: byen vant i 2018, opplevde deretter en nedgang, og er igjen blant topp fem i 2024.
Hva forklarer utviklingen?
En del av svarene ligger bokstavelig talt i garasjen: i Kristiansand bruker 50 % av de spurte elsykkel - mot 31 % på landsbasis, ifølge kommunens egen rapport fra 2022. En lokal transportrådgiver oppsummerer det slik: En syklist som strever opp en bakke, er gjerne mindre fornøyd enn en som får hjelp av motoren. Å bruke Elsykkel i Norge senker terskelen for å sykle og øker tilfredsheten. Byen har likevel en tydelig svakhet: fremkommelighet. Svarene fra innbyggerne viser misnøye med lange ventetider i lyskryss og smale sykkelveier. Selv de beste kommunene har både gode løsninger og klare utfordringer.
Trondheim: flest faktiske syklister
Trondheim vinner ikke alltid Sykkelundersøkelsen, men leder på et annet område - i faktisk antall sykkelreiser. Ifølge Miljøpakken Trondheim utgjorde sykkelreiser 10 % av alle reiser basert på RVU 2018. Fra 2009 til 2018 økte antallet daglige sykkelreiser fra 30 000 til over 50 000 - nesten en dobling. Dette er resultatet av Miljøpakken, et byutviklingsprogram som blant annet finansierer sykkelinfrastruktur gjennom en egen bompengeordning.
AdSense
Bunnplassene: hvorfor lykkes de ikke?
De fem kommunene med svakest resultater i Sykkelundersøkelsen 2024 er Ålesund, Vestby, Molde, Moss og Indre Østfold, ifølge Syklistforeningens kåring. Årsakene er ulike, men det er én ting de har felles: syklistene føler seg nedprioritert.
- Ålesund kom sist på sikkerhet. Byen er spredt over øyer og halvøyer i et krevende landskap, noe som i seg selv skaper utfordringer for sykkeltrafikken. Men det viktigste er at det mangler tilstrekkelig utbygde sykkelveier på mange av de sentrale strekningene og biltrafikken holder høy fart. Vakker utsikt over fjorden veier ikke opp for utryggheten mange opplever når de sykler.
- Vestby er rekordholderen på et annet område: Det er her syklistene i minst grad opplever at kommunen prioriterer dem. Vestby er ikke nødvendigvis verst når det gjelder fysiske forhold, men politisk preges situasjonen av en opplevelse av manglende prioritering fra myndighetene. Det er kanskje verre enn dårlige veier: Man kan tåle hull i asfalten, men det er vanskelig å tåle manglende oppmerksomhet.
- Bergen er ikke blant de fem svakest rangerte, men fortjener likevel en særskilt omtale. Landets største by på vestlandet hadde en sykkelandel på bare 4 % i Bergensområdet ifølge RVU 2023 — lavest blant alle byvekstavtaleområder og klart lavere enn i Stavanger. Mange forklarer det med terrenget: bakkene i Bergen er svært bratte. Men eksperter påpeker at elsykkel i stor grad avhjelper dette - og at det ikke bare handler om bakker, men om langvarig underfinansiering av sykkelinfrastrukturen.
Vinteren - den største prøven for sykkelveiene i Norge
Norske forhold skiller seg fra Nederland. Om vinteren er det mørkt, kaldt og glatt. Derfor er brøyting og strøing av sykkelveier i Norge et gjennomgående tema i undersøkelsene. Kommuner som tar vinterdrift på alvor, får merkbart høyere resultater. Bærum har for eksempel anskaffet eget utstyr for brøyting av sykkelveier, slik at kommunen ikke er avhengig av eksterne entreprenører fra 2026, ifølge kommunens egne sider.
Hva koster god sykkelinfrastruktur i Norge?
En kilometer sykkelvei i norske byområder koster mellom 10 og 50 millioner kroner. Oslo — byen med de mest ambisiøse sykkelsatsingene — har brukt mellom 340 og 420 millioner kroner årlig på 2020-tallet, og planlegger å tredoble sykkelnettet til en samlet kostnad på 13,5 milliarder kroner. På nasjonalt nivå setter staten av rundt 1 milliard kroner i året gjennom Nasjonal transportplan.
Oslo betaler mest — men er det nok?
Oslo har investert mer i sykkelinfrastruktur enn noen annen norsk by. I flere år på 2020-tallet har de årlige budsjettene ligget på mellom 340 og 420 millioner kroner, og den langsiktige planen som bystyret vedtok legger opp til en tredobling av sykkelnettet til en samlet prislapp på 13,5 milliarder kroner.
Hva fikk de igjen for det?
Ifølge Oslo kommunes egen evaluering av tiårsstrategien: flere syklister, langt færre alvorlige ulykker, og en samfunnsøkonomisk gevinst som overstiger kostnadene — i stor grad drevet av helseeffekter. Investeringer i sykkelveier gir klare gevinster.
Staten har ambisjoner — men holder pengene?
Nasjonal transportplan (NTP) har satt av nærmere 12 milliarder kroner til sykkel- og gangtiltak over planperioden. I tillegg finnes egne programmer for trygge skoleveier og tilskudd til mindre kommuner, der staten dekker inntil halvparten av prosjektkostnadene.
Hvorfor strekker pengene likevel ikke til?
Problemet er ikke bare nivået på bevilgningene, men hva som faktisk bygges. En analyse fra Teknisk Ukeblad viste at norske sykkelfelt er smalere enn i de fleste europeiske land, og at skillestripen mellom syklister og biltrafikk typisk er stiplet — ikke fysisk adskilt. Den danske modellen med kantsteinseparering er anerkjent som beste praksis for sikkerhet, men brukes sjelden i Norge. Penger investeres og kilometer bygges — men syklistene er fortsatt utrygge. Kanskje handler det like mye om hvordan det bygges, som om hvor mye som faktisk bygges.
Det store paradokset: ønsker å sykle - men lar vær
Her er tallet som forklarer mye: ifølge den globale Ipsos-undersøkelsen fra 2022 havner Norge på 24. plass av 28 land i sykkelhyppighet - på linje med USA. Dette er landet med verdens høyeste levestandard, sterk miljøprofil og høye drivstoffpriser - og likevel sykler nordmenn sjeldnere enn innbyggerne i de fleste andre land i undersøkelsen. Paradokset blir enda tydligere fordi 47 % av nordmenn selv vurderer sykkelinfrastrukturen i Norge som utmerket. Folk opplever dermed at forholdene er gode - men sykler likevel ikke. Det betyr at problemet ikke bare handler om infrastruktur: det dreier seg også om kultur, vaner, klima og opplevd utrygghet. Og Sykkelundersøkelsen bekrefter dette: år etter år er det ikke mangel på sykkelveier i Norge som oppgis som den største barrieren, men den subjektive opplevelsen av utrygghet.
Elsykkel i Norge - en trend som endrer bildet nå
I 2019 var det rundt 180 000 elsykler i Norge. I 2025: over en halv million, ifølge Elsykkelforum. Det tilsvarer nesten en tredobling på seks år. Elsykler i Norge løser flere utfordringer samtidig: de reduserer fysisk belastning, gjør bakker mindre krevende og bidrar til mer forutsigbar reisetid. Det er ikke overraskende at byer med høy andel elsykkel-brukere, som Kristiansand, scorer høyere på tilfredshet i Sykkelundersøkelsen.
Andre undersøkelser om sykkelinfrastruktur i Norge
Reisevaneundersøkelsen (RVU) - en statlig undersøkelse av faktiske reisevaner - kompletterer bildet med kvantitative tall. Mens Sykkelundersøkelsen måler opplevelser, måler RVU faktiske reiser: hvor mange reiser gjøres med sykkel, når, hvor og hvorfor. Begge kildene er nødvendige, fordi opplevd trygghet og faktisk sikkerhet er to ulike størrelser som kan utvikle seg i ulike retninger. Transportøkonomisk institutt (TØI) publiserer akademiske studier om effektene av konkrete infrastrukturtiltak. Forskningen viser blant annet at adskilte sykkelveier med fysisk kantstein gir betydelig større vekst i antall syklister enn oppmerkede sykkelfelt i kjørebanen - nettopp derfor fortsetter debatten om «den danske modellen» i Norge.
Spørsmål og svar om Sykkelundersøkelsen
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| Hvor ofte gjennomføres Sykkelundersøkelsen? | Annethvert år siden 2008. Eneste unntak: 2020, på grunn av pandemien. |
| Hvem gjennomfører Sykkelundersøkelsen? | Syklistforeningen, i samarbeid med partnere. Fra 2026 samler og behandler selskapet Opinion dataene. |
| Hvilken by er beste sykkelby i Norge i 2024? | Stavanger, for andre gang på rad. Topp 5: Stavanger, Randaberg, Alta, Horten og Kristiansand. |
| Hvilke byer scoret dårligst i 2024? | Ålesund, Vestby, Molde, Moss og Indre Østfold. Ålesund endte sist på sikkerhet. |
| Hvorfor sykler ikke nordmenn mer, selv om de vil? | Opplevd utrygghet er den viktigste barrieren. Det er ikke mangel på sykkelveier som oppgis som hovedårsak, men den subjektive følelsen av utrygghet — selv der infrastrukturen finnes. |
| Hvor mye bruker Oslo på sykkelveier? | I enkeltår over 400 mill. kroner. Den langsiktige planen er 13,5 milliarder kroner for å tredoble sykkelnettet. |
| Hva er forskjellen mellom Sykkelundersøkelsen og RVU? | Sykkelundersøkelsen måler hvordan syklister opplever forholdene. RVU måler hvor mange som faktisk sykler. Begge er nødvendige for å forstå hele bildet. |
| Kan man delta i Sykkelundersøkelsen 2026? | Ja, undersøkelsen er åpen fra 22. april til 30. juni 2026 på Syklistforeningens nettsider. |
| Hvordan ligger Norge an sammenlignet med Europa? | Svakt. Stavanger har 10 % sykkelreiser — mot 51 % i Utrecht, 39 % i Münster og 25 % i Antwerpen. |
Sykkelundersøkelsen bygger på et selvrekruttert utvalg. Det betyr at de som svarer, er de som allerede sykler og er engasjerte nok til å bruke tid på spørreskjemaet. Personer som ikke sykler – blant annet fordi de opplever utrygghet eller mener sykkelinfrastrukturen er utilstrekkelig – er i liten grad representert. Dette er et viktig forbehold. Den faktiske misnøyen er trolig høyere enn dataene viser. Sykkelundersøkelsen fanger stemmen til aktive syklister - men ikke den store gruppen som kunne tenke seg å sykle, men som lar være.
Kilder:
- Syklistforeningen: Sykkelundersøkelsen 2024 (Nasjonal rapport) , Sykkelbykåringen 2024.
- Vedvik, K. G. A Sober Review of Norway's Cycling City. UiS, 2025.
- Kristiansand kommune. Sykkelglede i Kristiansand 2022.
- Miljøpakken Trondheim. Trondheim er Norges fremste sykkelby.
- Elsykkelforum.com. Elsykler i Norge 2025.
- Oslo kommune. Oslos sykkelsatsing 2015–2025.
- Ipsos. Global sykkelundersøkelse 2022.
- TØI rapport 1392/2015.
- Bærum kommune. Sykkelundersøkelsen 2026.
- Nettavisen. Oslo-byrådet og sykkelveier, 13 milliarder til sykkelveier i Oslo.
- Regjeringen.no: 122 mill. til gang- og sykkelveier, NTP - transportvekst på sykkel, Tryggere skoleveier 2024.
- Teknisk Ukeblad. Ubrukelige sykkelfelt.
Av redaksjonen, sykkelhub.no. Sist oppdatert: mai 2026